Jeg tror de fleste som kjenner meg vet at jeg liker kaffe. Mm. Kaffe. Så det vil ikke være noen overraskelse at jeg jublet litt da jeg fant denne :

«Tine, dere one-uppa akkurat Q», tenkte jeg, dette kan jo ikke bli feil.

Det første hintet om at jeg tok feil kom raskt etterpå, på Facebook. «Du vet at det ikke er koffein i den, ikke sant?»… Altså, når jeg kjøper en vare som det står «kaffe» på, da forventer jeg faktisk at det er i alle fall en liten dæsj koffein i! Ellers burde det stå tydelig merket, hva slags lureri er dette egentlig? Q sin kaffe/vanilje-skyr hadde koffein. RIP. jeg minnes deg med glede.

Noe muggen tenkte jeg at det kan jo være den smaker godt, da. Kaffe og kakao, det er jo ikke feil! Men.. Det var feil. Det smakte ikke mye kaffe, ikke mye kakao, og midt oppi det hele ble jeg skjenket den herlige, slimete melkesmaken. Jeg liker ikke melk. Sjokomelk klarer å dekke den smaken, tine sin kaffe/kakao-melk gjør det definitivt ikke.

Konklusjon : skuffa fra start til slutt. Jeg antar at den funker å lage vafler av. Men ungene kommer sikkert til å hate dem. Eller til å ha oppi kaffen, da smaker det jo faktisk helt sikkert kaffe. Men det er jo litt bakvendt at jeg må hive kaffe i kaffemelken for å få kaffesmak.

Litt som en annen nyhet jeg datt over.

Denne trenger en dæsj salt lakris – saus for å smake nok. Men den er i alle fall god! Kaffemelken, den kommer jeg til å seile forbi heretter, med et lite snøft.

In other coffee news : møt kyllingsuppe min.

Rett i koppen. Klarte ved et uhell å dumpe en sjenerøs mengde kaffi oppi før jeg innså at jeg hadde feilkoblet, det er ikke så lett om morran altså. Valgte å fylle på med vann og gi det en sjanse. Og sjokkerende nok var det ikke så gale!

Smaker som kylling ass.