Fordi, tran, det er noe min kjære, rare lille sønn elsker. Det gir ingen mening. Men når tranflasken kommer fram, da sitter junior som et tent lys med munnen på vid gap og sier «aaaah!». Omtrent som meg når noen åpner sjokolade.

Storesøster er ikke like imponert. Hun bruker lang tid på å åpne munnen for skjeen. Og det vet lillebror å utnytte. I dag er altså andre dag på rad han hiver seg fram og avskjærer skjeen på veien. Og da har jeg valget mellom å rykke skjeen vekk og å bare la ham få dose nummer to.

Det har altså blitt dose nummer to. Prosessen med å stoppe ham ville garantert ført til tran over alt, og tranlukt, det får man ikke ut uten en mild eksorsisme.

Så hva skjer nå? Blir han supermann? Kommer han til å løfte biler? Og hvor mye tran må jeg selv ta for å holde følge??

Jeg har ikke noe bilde som illustrerer dette. Og alle de rike bloggerene sier at bilder er viktig. Så jeg legger ved et bilde av min siste kreasjon i modellkitt.

Hva det er? En katt vel. Bakfra. #sannkunstner