Jeg har lenge tenkt at Unix er ganske unik i sin idioti. Men hei, møt Munti! Disse to hundene er så like i hodet at det er skummelt. I alle fall i atferd. Munti har faktisk evnen til å lære seg noe, Unix er dessverre fra den grunne enden av det bassenget.

Jeg skulle altså ta morgenrunden med disse to. Jeg kom to skritt ut av døren, så lettet Munti på foten for å tisse på spirene som var plantet der. Tomater. Eller furu, jeg vet ingenting om planter. I alle fall, dro Munti vekk fra den, snudde meg tidsnok til å se Unix lette på foten for å tisse på blomstene hun stod ved. For ti tusende gang, Unix, du er ikke en hanhund!

Jeg rakk akkurat å trekke henne vekk så strålen traff uteplassen i stedet for. Rett ved siden av Munti sitt. De har nå effektivt samarbeidet om å tisse ned trammen.

Nå har de tisset på absolutt alt langs veien. Drukket vann fra bekken. Kastet opp vann fra bekken fordi det ble for mye. Bjeffet på nisser og feer og andre usynlige ting.

Godt Unix er sterilisert. Kan du tenke deg avkommet etter disse to??