Det er skummelt å gå inn i en matvarebutikk etter endt seinvakt. Hvilken som helst butikk egentlig, inkludert nettbutikk. Du er trøtt, sulten og de mentale sperrene som har jobbet hele dagen for å stoppe deg i å gjøre teite ting har for lengst tatt kvelden. Det er da impulskjøpene skjer, og du som bare skulle ha melk? Du går ut igjen med tre frosne kyllinger, åtte sjokolader og fire skinnbukser. (nettbutikk vett, multitasking.)

Men så er vi tom for brød da. Og det er ikke så lenge siden sist det var vafler i matpakken av samme grunn. (ikke få panikk, jeg hiver havregryn og raspet gulrot i, så blir det veeeldig sunt.)

Og nå skal det sies at jeg klarte å tøyle lysten til å kjøpe alt i butikken ganske godt, jeg kom ut igjen med bare brød. Nesten. Og en pakke havregott. Jeg vet ikke hva det er, men det er jordbær inni og det dukket opp en kupong med 13 kroner avslag i appen min. Jeg hadde ikke forberedt meg på å møte kuponger med avslag, så det gikk jo ikke. Men problemet med denne bragden var at dette tok all min resterende mentale kapasitet. I selvbetjeningskassen sa det bare stopp.

«vil du ha pose?» spør skjermen. Jeg glor tomt på den. Kikker ned på posene. Ja? Nei? Jeg vet ikke? Kommer på at jeg har en svær, nesten tom sekk på ryggen. Ah. Ikke pose.

Kommer på at jeg har glemt å blippe appen så kupongene blir registrert. Ett hakk tilbake, blippe, stappe telefonen i lommen, opp med lommebok. Men betalingsterminalen gir ikke livstegn fra seg. Hva nå?

«venter på godkjenning» sier skjermen. Ååå. Blippet appen ja. Da vil appen betale og da. Forsøker å raskt legge lommeboken ned i lommen, og få opp telefonen i stedet for. Får litt ekstra fart på fingrene, glipper lommeboken og sender den i en bue bakover. Orker ikke å bry meg, den ligger sikkert fint. Finner telefon, godkjenner betaling og somler varene oppi sekken. Kommer på lommeboken. Snur meg.

Der står det en høflig butikkansatt med lommeboken min i hånden. Mulig jeg traff han da jeg elegant sendte den avgårde. Lurer på om det så ut som om jeg kastet den fra meg i sinne.

«vil du ha denne, eller?»

«joa. Ja takk.»

Fint det. La oss bare ta kvelden og si oss fornøyd med dagens innsats.