comment 0

Uke 1. Alle er fortsatt venner.


Vi har kommet oss igjennom uke en uten å vurdere skillsmisse fra hverken hverandre eller ungene. Jeg kjenner etter symptomer hvert tiende minutt sånn omtrent, og har til nå oppdaget symptomer på korona, lupus, glutenallergi og hypokonderi. Det kan bli et interessant år. Minsten har blitt forkjølet, og hostet så masse i går kveld at jeg har brukt natten på å dobbeltsjekke at han pustet. Det gjorde han. Hver gang. Jeg har sovet litt og, men da jeg først klarte å sovne tenkte bikkja at vi skulle stå opp. Hun er grei sånn.

I dag er det lørdag, sol og vi skal på akvariet på kino leke i park … … …. bade i badekar. Og kanskje leke i hagen, om vi klarer å holde oss langt nok unna naboene. Det er jo litt positivt da, apokalypsen har fått meg til å begynne og jobbe i hagen. Til nå har jeg klart å rydde en flekk på 0.5*0.5 meter. Den er bare min. Jeg ser på den som en begynnelse på noe stort, og håper å ha avlivet monsteret av en hage innen 2030.

Nuvel. Solen står opp over fjellet. Det kommer jammen en dag i dag og. Og en til i morgen. Og en til etter det. Og når vi har telt nok av dem, så er vi ute av kaoset igjen.

Jeg stemmer for å telle fort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s