Minsten fant ut at trolldeigpynten ikke skulle spises. Det var innmari lite populært.

Jeg flettet håret til eldsten feil.

Eldsten sa til kusinen at den hvite bøtten var kusinen sin. Kusine var uenig, og mente at det ikke var hennes bøtte. Den der ble det faktisk full krig ut av, med kasting av sand og tramping i bakken. Det som forundret meg aller mest var at de ikke kranglet om hvem som skulle få ha den, men at ingen kunne gi seg på hvorvidt den tilhørte kusine eller ikke.

Hårvask var ikke valgfritt i badekaret. Såpen var grei nok, men minsten var ikke inneforstått med at den skulle skylles ut igjen.

Det var tomt for sjokolade. Å vent. Det var det bare meg som skrek for.

Men i dag har jeg altså badet unger (og puttet dem i sandkassen etterpå, man kan jo lure litt på om rekkefølgen der var den smarteste), klippet klørne på bikkja og bakt muffins i tillegg til å navigere igjennom alle de syke krisene små barn plutselig kan finne på å ha. Og vært konstruktiv om det.

Det er sånn man vet at man har blandet koffein og paracet i riktig mengde.