comment 0

Status: Frynsete.


Hjemmeeksamen slo altså til med et brak mandag. Jeg tok det hele med stoisk ro, som vanlig. Første sammenbrudd kom sånn omtrent halvveis inn i oppgaveteksten, ingenting ga mening og jeg tenkte at dette kan jeg jo ikke si fire tusen fordømte ord om. Så løp jeg en time, kastet litt rundt på en kettlebell, og når kroppen var litt for sliten til å orke og være anspent bladde jeg opp laptopen.

Andre sammenbrudd kom ca ti minutter etter det igjen, når forsøket på å få sidetallene i Libre office writer til å begynne på rett plass, ikke telle med forsiden og få innholdsfortegnelsen til å oppdatere seg viste seg å kreve litt mer enn ti kalorier. Med tårer i øynene og panisk bruk av google og youtube (HVA GJORDE VI FØR EGENTLIG? Å. Skrev for hånd, ja.) kom det på plass til slutt, og jeg tok fatt på den mer konkrete del av oppgaven. Ignorerte neste del til dagen etter.

Dag to. Og så begynte alt å flyte. Jeg følte jeg skjønte hva oppgaven ville. Jeg følte jeg visste hvor jeg skulle fortsette. Og så..

Dag tre. BARE KNAKK TANNEN MIN. Uten provokasjon. Uten at jeg gjorde noe annet enn å tygge uskyldig på en negl. Poff, plutselig kjentes den ene fortannen min nede rar ut, og det var gjerne ikke så himla underlig. Det manglet en stor bit på baksiden. Jeg antar universet syntes at jeg hadde for lite stress i livet da? At jeg hadde for mye ro i forhold til oppgaven?

Caffeine, grant me the serenity to accept the things I cannot change. Energy to change the things I can. And wisdom to see the difference. Heeeeeelst uten å sette så himla mye flekker på tennah. Takk.

Dag fire. Oppgaven ble, helt plutselig, ferdig. Har fortsatt en halv tann, men har en hel oppgave, og det er da noe. Ikke at den er helt ferdig selvfølgelig, den må redigeres og pusses og pjuskes og alt sånn, men den er 100% mer ferdig enn jeg hadde trodd den skulle være på dette tidspunktet.

Dag fem. Tannlege. Jeg liker meg i tannlegestolen jeg. Stolen er god, tannen blir fikset, og jeg sitter og humrer for meg selv, morer meg med å mentalt legge til «Sa brura» etter alt tannlegen sier. Det gjør jeg forresten ikke bare når jeg er hos tannlegen. Om du møter meg på gaten og jeg virker glad for å se deg, så kan det være jeg er akkurat det altså. Men mest sannsynlig legger jeg til «sa brura» bak alt du sier.

Nuvel. Hel tann. Hel oppgave. Helt.. helg. Fram til jeg begynner redigere oppgave på søndag. Kjøpte en sjokolade som jeg freste igjennom i bilen på vei til barnehagen for å feire. (Hvem spiser sjokolade rett etter at de har vært hos tannlegen? Jeg gjør… Lær av mine feil lizm..) Ungene ble glad for å se meg, hoppet opp i armene mine. Klemte meg i to sekunder, og så » KA LUKTER DU, MAMMA??» sniff sniff. Seriøst. Halvt unge, halvt blodhund. Godtroende som fan, så jeg sa det luktet kaffe.

God helg da!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s