Eller. Ikke ørnen. Dronningen. Jeg har gjort mye rart i mitt liv, men noe av det rareste så langt må være å gå på butikken og hente en dronningbie som ble sendt i posten. Det er IKKE noe jeg ville tenkt på for to uker siden liksom, at rundt om i Norges post befinner det seg bier. Tipper posten ikke har tenkt så mye på det heller, damen på posten så ut som hun tenkte at det hadde rablet litt for meg da jeg ba henne ta pakken forsiktig fordi det var en bie inni den. Rettere sagt, seks bier. En dronning og fem følgebier. Jeg tok pakken og gikk, uten å bekrefte om jeg tullet eller ikke, bare for å gi henne litt spenning i hverdagen.

Dette med å bestille postordredronninger, det er langt fra stressfritt. Ikke om du er meg. Og ikke har gjort det før. Når jeg får melding om at dronningen er sendt mandag og har beregnet ankomst torsdag. HVORDAN overlever en bie i posten i tre dager?? HVA gjør jeg om hun ikke greier det? Og hvordan i heiteste funker det der innføringsburet egentlig? Jeg hadde aldri sett et sånt før liksom, så jeg hadde jo ikke peiling. Jeg liker dessuten ikke å lære meg nye ting, og denne sommeren har jeg konstant gjort ting jeg aldri har gjort før. Nå er jeg drittlei, kan jeg ikke bare VÆRE en god birøkter uten å måtte gå igjennom den dømrade læreperioden da?? Neivel.

Heldigvis ga alt litt mer mening da pakken ankom og jeg kunne kikke inni. Der var madammen, i full fres, sammen med fem hoffdamer.

Inni her. Teipet fast inni en liten pappboks. Her har de mat nok til å klare seg en del dager, og ligger trygt nok til å ikke bli biemos på turen. De er nok ikke spesielt fornøyde, men nå er de i alle fall på plass i en avleggerkube. Jeg har gitt henne et eget, lite hoff å kose seg med i en ukes tid, og så skal vi gjøre en hostile takeover i den ene bikuben min om en ukes tid. Nett som i Game of Thrones. Om noen lurer, i den settingen er jeg G.R.R. Martin. J.R.R. Tolkien? G.R. Martin? Det er en G i alle fall, mulig jeg lånte r’ene fra Tolkien. Whatever.

Om noen er over gjennomsnittet interessert i å se prosessen med å skaffe et hjem til Dronning Amidala, så har jeg filmet det. Det er 11 minutter med meg som snakker om bier. You’re welcome.

Og så har jeg to-tre minutter til hvor jeg jobber med å putte dronningen inn. Dessverre stopper filmen før hun blir satt inn, det viser seg at jeg hadde goproen på talekommando, og et eller annet sted på veien der så tror den at jeg vil den skal stoppe. Det var jo INNMARI kult å oppdage etterpå. Visste ikke at den hadde talekommando engang jeg, men tydeligvis!

Så må jeg bare vente en ukes tid, og krysse fingrene. De som kan birøkt bedre enn meg tror det går fint, så da kan vel jeg tro det og. Men, jeg foretrekker å bekymre meg litt bare sånn i tilfelle.

Det kommer til å bli en lang uke.