comment 0

Feber, in the morning.


Jeg har ikke feber, sa jeg, men syntes jo det var litt rart at jeg ble sliten av å reise meg fra sofaen. Og at det var så umulig å finne en god sovestilling på sofaen fordi kroppen gjorde vondt. Rart å være så støl uten å ha trent, tenkte jeg.

Så gikk Skjeggen på butikken for meg, og kom tilbake med trøstesjokolade. Jeg har ikke lyst på , sa jeg. Panikken stod i øynene hans, og han var tre sekunder unna å ringe 113. Men så gikk det opp for han at dette var en gylden anledning for ham til å faktisk få nyte sjokolade i sin egen sofa, det er ikke noe som skjer den mannen ofte. Som regel får han en liten smakebit, og så er resten på mystisk vis vekk. Kanskje vi burde ringe Åndenes Makt, det er mulig vi er hjemsøkt av et sjokoladespisende spøkelse.

Det er også mulig det bare er meg.

Men ja. Rundtom der klasket jeg et termometer i pannen og innså at joda, feber! Ingen skal si at jeg ikke er grundig når jeg setter i gang en forkjølelse. For det er bare en forkjølelse altså. Jeg har ikke blitt en del av pandemi-statistikken. Jeg har testet negativt, selv om jeg stort sett er ganske positiv som person. Og jeg distanserer meg og alt, noe som ikke er spesielt vanskelig siden jeg ikke har energi til stort mer enn å ligge på sofaen.

Nuvel. Jeg når ikke løpemålet mitt denne uken, for å si det sånn. Men det ordner seg. Statistisk sett har vi vel sånn to oppholdsdager igjen av dette året, og med litt flaks bruker vi ikke begge to før jeg er frisk igjen. Det går jo an å håpe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s