comment 0

Ladies and gentlemen, this is covidtest number five.


Vel, nummer tre egentlig, men det passer ikke i sangteksten. Dette er greien med å være småbarnsforelder under en pandemi altså, de fortsetter å trekke med seg barnehagepest hjem og så har vi det gående med hosting sånn omtrentlig annenhver måned. For selv om det er pandemi, så betyr ikke det at vi får en pause i alle de andre tingene vi må forholde oss til i det daglige liv. Hoste. Hodelus. Sure tær. Ringorm.

Hodelus altså. Det varselet gjorde kort prosess med koronasveisen til minsten. Ikke fanden om jeg har tenkt å ha luseinvasjon i huset, nei takk. Så nå har han samme sveis som sin far, snauklipt over hele linjen. Bare med litt mer preg av å være for liten til å klare og sitte stille igjennom en hel klipp. Jeg skal ikke påstå at det er jevnt over det hele altså, litt mer i retning «Det bodde en underlig skamklipt en». Godt nok, er det ikke det vi går for?

Det eneste som totalt har glimret med sitt fravær er den tradisjonelle runden med noro-virus, angst og oppkast. Det er en tankevekker eh? Vi som hater noroen så mye, og så viser det seg at en godt håndvaskregime var det som trengtes for å slippe unna? Klarer vi å huske det post-pandemi? Vaske hender godt nok til at vi ikke trenger å vaske alt innhold i sengen (inkludert unge) klokken fire om natten mens man forbanner sin skjebne? For etter dette kommer noro til å framstå som et aktivt valg vi tar. Velger du håndvask eller noro?

Nuvel. Covid19 var det altså ikke. Men selv om vi ikke har noro skal jeg ikke påstå at vi lever helt uten oppkast i huset. Covid eller ikke, hoste gjør nå eldstemann, drømme gjør minsteman, så da løper vi nattintervaller med vann og varm melk til en, pjusking til en annen. I natt nådde vi nye høyder da hosten til eldste ble så heftig at varm melk og vann kom i retur. Hva er greia med at glidelåsen på madrassbeskyttere ikke har håndtak forresten? Og at håndtaket MÅ være der for å få jævelskapen til å rikke seg, ellers må man finne noe som er passe stort til å stikke inni slik at låsemekanismen åpner seg, du kan åpne glidelåsen og få av trekket? Er du klar over hvor mye spy man kan gnikke inn i et badegulv når man må slåss med en madrass på den måten midt på natten? Jeg vet det, om du lurte.

Og så da, etter noe sånt som tre timer søvn, sammenkrøpet i sengen til eldste, halvveis brukt som både madrass og pute, så blir man vekket av yngste. «MAMMAAAAAA! Eg har tisset i sængæææææn!». Ja, selvfølgelig har du det. Men det går fint. Null stress. Jeg vet nøyaktig hvilken neglefil som funker til å åpne glidelåser på madrassbeskyttere, for jeg har allerede testet ALT som er på badet. Om det fortsatt er noen som lurer på hva det er som gjør dungeons and dragons så interessant at jeg spiller det to ganger i uken, så har jeg ett ord til dere. Virkelighetsflukt.

Skål folkens. Det er mandag. Og kanskje noen andre enn meg skal være medisinansvarlig på jobb i kveld.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s