comments 2

Søndag, lockdown, mandag.


Bergen er stengt ned. Heldigvis drøyde man nedstengingen til etter at ungene hadde vært på svømmekurs, for rent egoistisk sett så HAR jeg nok skriking i heimen allerede – å skulle skuffe Åsgårdsreien alder 3-6 år med at det ikke ble svømming plutselig virket bare for brutalt. For meg. Jaaaa jeg vet. Ilandsproblem. Men når status konstant er sliten mamma så tar man de friminuttene man får altså. Jeg skulle til å si at de som aldri har klaget over et luksusproblem kan kaste den første steinen, men så kom jeg på at de finnes faktisk. Mange av dem. Ikke kast stein, det er ikke lov.

Uansett. Svømming. Før fikk foreldre lov til å svømme og. Nå sitter vi på tribunen med 8 meters avstand (vi er ikke så mange, og ingen av oss har egentlig lyst til å snakke med hverandre), og håper på lysere tider. Men før den tid skal man ta bussen ut da. Vi solgte nemlig bilen, og den nye bilen har ikke kommet enda. Vi har riktignok solskjerm og gummimatter, men ingen av dem er magisk så vi kommer ikke langt med det.

De første minuttene på bussen går alltid med til å prøve å innprente inn i de små hodene at det ikke er lov til å rope på bussen. Så kommer følgende samtale.

Høyttaler på bussen som leser opp busstopp: «Torget».

Junior: «ka e Torget mamma?»

Jeg :» Det er det plassen vi stopper på neste gang heter.»

Høyttaler: «Bryggen.»

Junior: «Ka e Bryggen mamma?»

Jeg: «Det er det neste busstopp heter.»

Høyttaler: «Bontelabo.»

Junior: «Ka e Bontelabo mamma?»

Jeg : «det er det neste busstopp heter.»

Høyttaler: «Skutevikstorget.»

Junior: «Ka e Skutevikstorget mamma?»

Jeg, inni meg: » DET ER ET BUSSTOPP AKKURAT SOM ALLE DE ANDRE! ALT ER BUSSTOPP! ALT!»

Jeg, høyt: «Det er det neste busstopp heter.»

Seksåringen: «Mammaaa eg må TISSE!»

Sånn går turen helt til vi kommer frem. Jeg har sluttet å lure på hva de andre tenker. Vel fremme. Alle garderobeskap skal klatres i. Alle knagger skal henges i. Romklangen i garderoben må testes. Det er som å gjete apekatter. Men når de kommer til dusjen, står de som tente lys og får sjampo i håret uten å klage. Jeg har fått tomler opp fra andre foreldre som er imponert. Vet ikke om de faktisk er imponert eller om de bare er sjokkert over at mine barn kan stå stille, men jeg tar det jeg får. Ute i vannet. Ett barn (IKKE MITT) forteller høylydt instruktøren at moren har klippet klørne til katten og KLIPPE PÅ DET ROSA SÅ DET BLØDDE. Moren synker stille ned i setet sitt og ser ut som hun har lyst til å løpe hjem og fore katten indrefilet.

Svømming ferdig. Dusj. Garderobe. Kle på to stykk som ser ut som de trener til American ninja warrior. Buss.

Høyttaler: » Gamle Bergen.»

Junior: «Ka e Gamle Bergen, mamma?»

Og så dere, så er det plutselig mandag. Og hjemmeskole. For vi er i lockdown. Mitt fokus i dag er på mat og helse.

VI SKAL BAKE, OK? VI SKAL BAKE. Seksåringen består førsteklasse selv om vi baker i dag. Jeg er ikke klar for hjemmeskolelivet helt enda.

2 Comments

  1. Astrid Bolstad Røyrvik

    Kjekt å sjå at du er her enno!! No er eg pensjonist og klar for å henga meg på att, gler meg 🤗

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s