comment 0

Barn tre, hunden.


Visste du at hunder kjeder seg når ungene skal legges? Fullt fokus på ungene, tenner som skal pusses, pysjer som skal på, sanger som skal synges, men.. HVA MED KENNETHEN DA?? ER DET INGEN SOM SER PÅ KENNETHEN?

Det er ingen fare. Kenneth, han vet hvordan han får oppmerksomheten din han. Han vet hvilket kosedyr som er favoritten. Hvilket håndarbeid du har hatt mest i hendene i det siste. Og han vet hvordan han lurer trusene dine ut av skittentøyskurven. Han kan bjeffe på tusser og troll ut vinduet. Og vet du hva Kenneth også vet? Noe som heter kjeding. Det er stas det. Kenneth blir rastløs, finner på noe ugang, vi finner på noe gøy trening for å aktivisere han – og HVA lærer Kenneth? At å gjøre ugang fører til noe gøy. Og på denne måten har hunder trent menneskene sine siden tidenes litt midt utpå dagen.

Det går fort en kule varmt om ungene skal legges og Kennethen skal tygge, og du skal ikke gi oppmerksomhet for det, men du kan ikke la han tygge heller og ungene skriker og vil ikke kle av seg. Men det finnes faktisk en løsning altså. Som er konstruktiv for alle involvert. Hva har jeg lyst til at Kenneth skal gjøre mens jeg legger ungene? Ligge i ro og holde kjeft. Helst. Og det er mulig å få til. Jeg tar kveldsmaten hans med meg ned til badet i fôrkoppen. Når Kenneth legger seg ned, belønner jeg ham med en fôrkule eller to. Og passer på å belønne ham så ofte at han ikke rekker å reise seg og bli rastløs. Nå får han både en forsterkning på å ligge rolig under kveldsstell, OG han trenger ikke å finne på noe ugang før han får en oppgave å gjøre.

Dette kan også kombineres med å trene barna til å oppføre seg under kveldsstell. Skynd deg å ta av deg klærne, så får du gi godbit til Kenneth! Når du har tatt på deg pysjen får du gi en godbit til! Noen kan kanskje tenke seg at det er uetisk å behandle barn som hunder, men jeg velger i så fall heller å snu på flisa og si at neida, jeg behandler hunden min som et barn. Da flytter jeg meg fra uetisk til eksentrisk.

Til slutt kan man avslutte denne perfekte leggingen med det jeg vil kalle «godbitsøk». Det er et fint ord for når man mister hele den forbanna fôrkoppen utover gulvet, må svelge ned en god del banning for så å bare gi opp og la bikkja ordne resten. Og så kan du jo håpe at kommentatorene i sengen ikke fikk det med seg, men sannsynligheten for det er himla liten. «MISTET DU KOPPEN MAMMA?? GJORDE DU? MISTET DU AN?»

I morgen er det atter en dag folkens! Da er det onsdag, det vil si at det er like lenge igjen til det blir ny helg som det har gått siden den forrige forsvant. Vi står an av denne gangen og!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s