comment 0

Ørnen har landet.


Eller. Ikke ørnen. Dronningen. Jeg har gjort mye rart i mitt liv, men noe av det rareste så langt må være å gå på butikken og hente en dronningbie som ble sendt i posten. Det er IKKE noe jeg ville tenkt på for to uker siden liksom, at rundt om i Norges post befinner det seg bier. Tipper posten ikke har tenkt så mye på det heller, damen på posten så ut som hun tenkte at det hadde rablet litt for meg da jeg ba henne ta pakken forsiktig fordi det var en bie inni den. Rettere sagt, seks bier. En dronning og fem følgebier. Jeg tok pakken og gikk, uten å bekrefte om jeg tullet eller ikke, bare for å gi henne litt spenning i hverdagen.

Dette med å bestille postordredronninger, det er langt fra stressfritt. Ikke om du er meg. Og ikke har gjort det før. Når jeg får melding om at dronningen er sendt mandag og har beregnet ankomst torsdag. HVORDAN overlever en bie i posten i tre dager?? HVA gjør jeg om hun ikke greier det? Og hvordan i heiteste funker det der innføringsburet egentlig? Jeg hadde aldri sett et sånt før liksom, så jeg hadde jo ikke peiling. Jeg liker dessuten ikke å lære meg nye ting, og denne sommeren har jeg konstant gjort ting jeg aldri har gjort før. Nå er jeg drittlei, kan jeg ikke bare VÆRE en god birøkter uten å måtte gå igjennom den dømrade læreperioden da?? Neivel.

Heldigvis ga alt litt mer mening da pakken ankom og jeg kunne kikke inni. Der var madammen, i full fres, sammen med fem hoffdamer.

Inni her. Teipet fast inni en liten pappboks. Her har de mat nok til å klare seg en del dager, og ligger trygt nok til å ikke bli biemos på turen. De er nok ikke spesielt fornøyde, men nå er de i alle fall på plass i en avleggerkube. Jeg har gitt henne et eget, lite hoff å kose seg med i en ukes tid, og så skal vi gjøre en hostile takeover i den ene bikuben min om en ukes tid. Nett som i Game of Thrones. Om noen lurer, i den settingen er jeg G.R.R. Martin. J.R.R. Tolkien? G.R. Martin? Det er en G i alle fall, mulig jeg lånte r’ene fra Tolkien. Whatever.

Om noen er over gjennomsnittet interessert i å se prosessen med å skaffe et hjem til Dronning Amidala, så har jeg filmet det. Det er 11 minutter med meg som snakker om bier. You’re welcome.

Og så har jeg to-tre minutter til hvor jeg jobber med å putte dronningen inn. Dessverre stopper filmen før hun blir satt inn, det viser seg at jeg hadde goproen på talekommando, og et eller annet sted på veien der så tror den at jeg vil den skal stoppe. Det var jo INNMARI kult å oppdage etterpå. Visste ikke at den hadde talekommando engang jeg, men tydeligvis!

Så må jeg bare vente en ukes tid, og krysse fingrene. De som kan birøkt bedre enn meg tror det går fint, så da kan vel jeg tro det og. Men, jeg foretrekker å bekymre meg litt bare sånn i tilfelle.

Det kommer til å bli en lang uke.

comment 0

Kaptein Klonk på birøkt.


Kort fortalt, jeg skal bytte dronning i det ene bifolket mitt. De trenger ei som ikke lager fullt så mange mannfolk. Jeg kan snakke mye om hvorfor dette skjer, men det er strengt tatt ikke så himla viktig. Etter et dypdykk i hvordan dette bør gjøres innså jeg at jeg måtte spurte opp i bigården og gjøre noen forberedelser og det litt fort. Den nye regenten kommer neste uke (i posten. Postordrebrud. Det er greit når det er bier.) og før den tid skal yngeltavler flyttes opp og gjøres klar til å bli avleggere. Det er egentlig ganske enkelt og greit, men .. ingenting blir helt like enkelt som i teorien når jeg gjør det. Stakkars bier. De må jo lure på hva i alle dager det var som traff dem når de ble sendt til Fyllingsdalen.

Åe inniheianemann, no kommar hon igjen! Fakerten.

Vel oppe i bigården innså jeg to ting: Først av alt. Sist vi var der hadde vi glemt å sette på dronninggitter. Det vil si, dronningen kan være hvor som helst i alle tre kassene. Jeg hadde tenkt å plukke av den øverste kassen, nappe ut noen tavler med yngel i kassen under og forsikre meg om at det ikke var noen dronning på dem, og så putte dem opp i den øverste kassen. Så enkelt og greit kunne det ikke gjøres nå, jeg måtte faktisk møysommelig gå igjennom ALLE tavlene i ALLE kassene til jeg fant dronningen. Pokker.

Ting nummer to innså jeg da jeg begynte dette arbeidet. Og det var at jeg hadde tatt Skjeggen sine hansker. Skjeggen, han har ganske store hender. Og dere vet hva de sier om menn med store hender? De har store hansker. Så ja, disse hanskene var noen nummer for store. Og det er faktisk ganske dumt når du holder på med presisjonsarbeid. Bier blir most når hanskene er for store, for å si det sånn.

Fokk assåå eg tror vi stikkar, eg.

Og siden være truet med å bli skikkelig Bergensk og jeg hadde mye å gjøre, plutselig, så fant jeg ut at jeg bare måtte leve med store hansker og komme meg igjennom.

Flaks nummer en: Dronningen satt midt i kasse to. Så halvveis ut i den kunne jeg legge ned arbeidet. Og så plukket jeg ut honningtavler i honningkassen (Eller skattekassen, som vi Røktere kaller det. ) og satte inn yngeltavler i stedet for. Til slutt hadde jeg bare en tavle igjen, og så var det bare å hive på dronninggitter (så jeg vet at hun ikke tøyser rundt i den øverste kassen) og pakke sammen.

Men. Den siste tavlen VILLE IKKE NEDI. Det er et føkkings mirakel at du har like mange tavler ved start og ved slutt, men ved slutt er det pokker ikke plass til den siste tavlen. Jeg dyttet, jeg justerte de andre tavlene, jeg prøvde å lirke den nedi begge kassene, jeg bannet og steikte, men tavlen stod fast halvveis ned og ikke tale om at den hadde tenkt å putte seg ned i kassen.

Jeg vet ikke hva som skjedde der. Sannsynligvis sitter det en liten nisse et eller annet sted og flirer fordi han kastet en krympe-formel på kassene mine så det akkurat ikke skulle bli plass. That’s my story and I’m sticking to it. Enden på visa. Tavlen ble pakket opp i en plastboks sammen med andre tavler som likevel må smeltes på et eller annet tidspunkt. Kuben ble pakket sammen pent og rolig, og første trinn av dronningbyttet er gjennomført. Og så kommer flaks nummer to: Det begynte ikke å regne før jeg satt pent ved spisebordet hjemme med en kopp kaffe.

Noe skal vel gå min vei og.

Nuvel. Når regenten er i hus starter neste kapittel i statskuppet. Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert.

comment 0

Ferielivet.


Vi har hatt ferie i en hel uke. I løpet av den uken har høstregnet kommet til Bergen som det ofte pleier å gjøre i fellesferien, det finnes ikke en årstid her som ikke inneholder høstregn. Men det er greit. Høstregn er himla fint når man kan sitte inne med en varm kaffekopp og kikke ut på det. I mitt tilfelle er den type stunder svært skjøre, for de vare sjeldent mer enn i tre og et halvt sekund før noen har revet ned noe, falt ned fra noe, krangler om noe, forsøker å sverme (biene), lager bol i vedskjulet (vepsen) eller flytter inn i melskuffen (men for faen da, jeg sa jeg ville ha bier, ikke at resten av floraen kunne flytte inn. Eller faunaen. Eller hvor nå enn alle insektene hører hjemme. Jeg er ikke biolog.).

Vi har hatt ferie i en hel uke, og vi har bare vært innom legevakten en gang. Minsten tråkket på en stein, fikk et minimalt sår i foten – totalt ubetydelig og dermed også noe overraskende når han ikke klarte å gå ordentlig på den foten den dagen vi skulle kjøre hjem fra Østlandet. Ved en nærmere titt sa jeg rolig til Skjeggen «kanskje vi skulle sendt et bilde av det der til din mor?» mens jeg på innsiden skrek «SEPSIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIS! PANIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIKK» så høyt jeg kunne. Heldigvis har jeg lært meg å gjøre sånt på innsiden. Det ble bragt noe nærmere utsiden da svigermor (som er mitt store orakel på alt sånt) sendte en melding tilbake og sa at dette ville hun nok fått noen til å se på. KANONBRA. Så, istedenfor bollepause (altså, få hodet ut av kofferten, det er faktisk boller jeg snakker om) på turen hjem la vi inn en legevakt/is-pause på Vinje. Vinje er en fin plass. Der har de ett bygg for legevakt og ett bygg for politi/bibliotek. Og rett ved siden av er gullsmeden, så det er ingen som trenger å gå langt.

Det var heldigvis ingen andre på legevakten tidlig en lørdag morgen (som sikkert ikke hadde vært tilfelle i Bergen seint en lørdag ettermiddag om vi hadde ventet til vi kom hjem), det var rett inn, få resept på antibiotika og ut igjen. Sa brura. Skjønt jeg døde litt inni meg da legen ytret ordene «FIRE GANGER OM DAGEN». Min favorittaktivitet i hele verden er IKKE å presse i en treåring flytende antibiotika som smaker høgg og buksevann. Det er ikke hans favorittaktivitet heller, sjokkerende nok. Og bleieslutten, som vi har snakket om i en hel uke at skulle skje i DAG blir utsatt da antibiotikaen føkker opp magen hans så mye at det ville vært rein idioti.

Vi har hatt ferie i en hel uke, og tre av fem bikuber står fortsatt. Det er et behagelig antall. Kube nr 1 var den som svermet, der hadde alle biene krepert da de mest sannsynlig ikke hadde noen dronning i flokken. Nr to.. ååå lang historie. Jeg slår meg til ro med at jeg har tre kuber, det er et fint antall og la oss nå bare se om jeg får disse til å fungere sånn omtrent. To be continued.

Vi har hatt ferie i en hel uke, og den har vært fin, selv om det er litt vanskelig å huske på når minsten har vondt i magen på grunn av antibiotika, og jeg vet at det neste som skal skje i dag er at jeg putter i han enda mer. Jeg ringte legen og forhørte meg om det var noe annet han kunne få. Svaret var at det hadde hatt så god effekt, og det var helt rett medisin for betente sår, så det aller beste var å fortsette. Om jeg kunne slå meg til ro med det? Nei. Nei, jeg kan ikke det. Jeg vil at du skal si at drit i resten, avslutt nå og nyt ferien. Men takk likevel. I morgen er vi ferdige.

Og da er det fortsatt et par uker igjen.

comment 0

Det begynte med to kuber.


Jeg vil begynne med bier, sa jeg. Ok, sa Skjeggen.

Jeg har mulighet til å kjøpe produksjonsbier, sa jeg, ikke avleggere. Ok, sa Skjeggen.

Produksjonsbier er bier som er i bånn gass med å lage honning og bie seg rundt. Avleggere er nye av året og jobber mest med å lage seg nok bier til at de ikke dævver om vinteren. For en nybegynner er det ene litt mer omstendelig enn det andre.

Men vi tok oss ikke nær av det.

To kuber, to bifolk, hei jeg er birøkter. Ja, er du nå egentlig det, når alt du kan om bier kommer fra to forelesninger og to bigårsdbesøk? Eller er du bare en bedreviter med to kuber i hagen? Som overhodet ikke kan nok til å bedømme plassen i kuben. Som ikke kan spesielt mye om svermetrang. Pang, sa det, så ble det sol og varmt og biene biet seg enda mer. Og plutselig satt det en klase i hagen til naboen. Rømling, vad döljer du for mig i dina mörka ögon? Jeg hadde reist vekk for helgen, og trodde jeg hadde gjort nok til at det ikke hastet så mye.

Det var altså feil. Og så måtte jeg hive meg over telefonen og ringe birøkterenes svar på ghost busters. Biene ble fanget inn. I alle fall halvparten. Det viste seg at det var to svermer, en trygt bevart i en ny kube og en som bare flippet oss fingeren og stakk igjen. Jeg tenkte flott, da tar biefangeren med seg kube og bier og jeg kan leve lykkelig med to kuber.

-Men det er jo dine bier, sa han, og gikk sin vei.

Fanken. Da hadde jeg plutselig tre kuber, og teknisk sett en frittgående en et eller annet sted. Men det gode med det, var at nå hadde de svermet, da slipper jeg å tenke mer på det. Tenkte jeg. Men hva vet vel jeg. Ikke det i alle fall. For det var feil. Neste kikk i kuben. Alt tydet på at de fordømte biene hadde tenkt å gå prisonbreak på meg en gang til. I tillegg gjorde den andre kuben himla mye rart, og da jeg leste opp funnene i den kuben for en medrøkter var konklusjonen at her har du to dronninger.

Jeg skal ikke kjede dere med detaljer. Enden på visen ble i alle fall at hei, jeg er birøkter. Jeg hadde to kuber for to uker siden, nå har jeg fem. Hilfe.

comment 0

Det er midt på natten kompis


Du må sove littegrann.
Det er helt mørkt utenfor ruten.
Alle er så stille som de kan

Det er midt på natten kompis.
Alle dine venner har lagt seg.
Gnist og Tyrion og Gaia.
Alle sammen sover unntatt deg.
-Sandtorv-