comment 0

Er du… meg?


dsc_01266707027637131499481.jpg

Så, jeg kjøpte dette garnet i dag. For å strikke lue til Skjeggen. En fin lue, med masse kabler. Den lokale strikkesjappa pleier alltid å peke meg i retning av det jeg trenger, så jeg gikk dit og traff på samme dame/jente/hvakallerviossnåomdagen som forrige gang – hyggelig, hjelpsom og kunnskapsrik. Jeg viste henne garnet i oppskriften, og så viste jeg oppskriften.

«Åååh, den har jeg strikket!» sa hun med et stort smil, og forsvant bort i hyllen til garnet hun hadde brukt. «Vil du se bilde av hvordan min ble?». Jeg elsker bilder av strikketøy og tatoveringer, så jeg sa selvfølgelig ja. Og hun logget inn på Ravelry (facebook for strikkere, kort fortalt) og bladde opp. På bildet var luen, pent plassert på toppen av kjæresten hennes. Han… hadde samme fargenyanser som Skjeggen. Skjegg i samme stil. Blå øyne. Akkurat som Skjeggen. I det hele tatt, absolutt ikke ulik altså! Jeg flirte litt av det.

Men sånn i etterkant da, så klarte jeg ikke å dy meg for å logge inn på min egen Ravelry, bla fram mønsteret og lete fram hennes bilde. Det var bare 55 andre som hadde laget luen, så det tok meg ikke så lang tid. Og så ramlet jeg sånn tilfeldigvis inn på profilen hennes og kikket på alt det andre hun har laget. Og måpte litt. For ikke bare har vi lik smak i menn, men jammen har vi ikke lik smak i strikketøy og! Jeg har akkurat gjort ferdig «kaldt som faen»-vottene. Hun har og strikket dem, bare med engelsk tekst. Vi har begge laget hail-hydra vottene. Hun har laget et wonder-woman sjal som jeg har satt på to-do listen min, OG hun har strikket skikkelig masse med både Star Wars mønster og Totoro-mønster. Og sjal. Sjal i metervis.

Denne damen/jenten/whatever ER jo meg, bare .. myyyyye flinkere! Og hun er skikkelig hyggelig (det er jo forsåvidt jeg og da)! Jeg stod med fingeren hvilende på «add friend»-knappen, før jeg innså at jeg oppførte meg som en vaskeekte stalker. Men, er man fortsatt en stalker når man har så mange beviser på at vi ville hatt skikkelig mye å snakke om, eller er det greit da liksom?

Det som bekymrer meg er at hun er student enda. Vil det si at hun kommer til å slutte i den strikkebutikken når hun er ferdig utdannet? Og forsvinne ut av livet mitt, akkurat som bussfamilien? Ja, de sluttet jo å komme på bussen for de som lurer på oppdateringer der. Jeg møtte tilfeldigvis damen for noen uker siden, de hadde ikke sluttet å ta bussen på grunn av meg, de hadde slått opp. Jeg håper at det ikke var for å slippe å møte meg på bussen.

Men det var en digresjon. Er det nå jeg legger til strikkedamen på Ravelry, eller er det nå jeg slutter å stalke fremmede folk fordi de snakker nerd? Trenger jeg sosiale antenner? Og om jeg legger henne til og hun treffer vennene mine, kommer de til å bytte meg ut med henne fordi hun er flinkere og hyggeligere enn meg?

Næææ. Ingen er hyggeligere enn meg.

comment 0

Jeg kjøpte guttesokker til datteren min.


Så, treåringen urk, fireåringen har blitt større og hadde vokst ut av sokkene sine. Jeg dro på H&M for å kjøpe nye. Det var ikke så enkelt som jeg trodde, først fant jeg bare for seks år og oppover, og så fant jeg bare for pittesmåttene. Så jeg fant meg et butikkpersonal og spurte etter sokker str 25-26. Hun så på meg, smilte blidt og spurte med et blikk på ettåringen i handlevognen:

«Til gutt?»

… … …

«Det har ingenting å si,» svarte jeg, » det er sokker liksom. Men det er ei jente.»

Hun pekte meg i retning av de rosa sokkene, og nevnte at det lå guttesokker her i gutteavdelingen. Guttesokker. La meg vise dere hvordan guttesokker ser ut.

dsc_01042725496835361485649.jpg

Dette er altså guttesokker. De har farger på seg. Og dagene i uken. Passer på guttebein. Men vet du hva? For dette er ganske sjokkerende altså, men de passer like godt på jentebein! Og jeg prøver å ikke hisse meg opp her, men klokken er halv tolv og jeg har ikke drukket kaffe enda og dette.. dette er bare ALT FOR TEIT. Jeg mener, ser dere hvor dumt det er? Jeg har ikke tenkt å gå til jenteavdelingen etter rosa sokker når jeg står rett ved siden av en kasse med sokker i et fargetema som for meg er totalt nøytralt. Sokker. De skal nederst på foten. De skal dynkes i søle og sand og bare halvparten av disse sokkene kommer til å overleve det neste halvåret. Kjønnsdelte sokker, DET er noe av det dummeste i verden, med unntak av bikkja mi. Hun har fått mat og brukte akkurat ti minutter på å sirkle skålen, forvirret og tilsynelatende ute av stand til å huske hvordan man spiser av skål. Bikkja mi er dummere enn kjønnsdelte sokker.

Og mens jeg først er i gang, kan vi flytte minions-genserene ut av gutteavdelingen til et nøytralt ingenmannsland? For min fireåring elsker minions og vil gjerne ha det på klærne sine. Helvete heller, JEG vil ha minions på klærne mine. Hva om vi bare driter langt i gutteavdeling og jenteavdeleing, og er så fandens moderne at vi bare har en barneavdeling?

Men nå gidder jeg ikke å bruke tid på dette mer. For det første må jeg vise bikkja hvordan man spiser av skål, for det andre må jeg drikke kaffe før jeg sender hundebæsj i posten til kleskjedene. For ved Totatis, dette kan jeg ikke forholde meg til.

comment 0

Sommerferie, del en. (et epos i.. ukjent antall deler. Vet ikke hva et epos er men det høres kult ut.)


Vi leide et hus i Danmark i sommer, tolv voksne, tretten barn og.. ingen hunder dette året. (Tidligere har det vært tre hunder involvert også, men da har det vært færre barn.) Dette er hva vi la igjen i gjesteboken:

dsc_04372983428079174108712.jpg

Hyggelig, ikke sant? Og det er jo sant, hvert eneste ord. Det er kanskje bare litt.. redigert? Tingene vi utelot: «På det venstre rommet oppe har det forekommet en god porsjon oppkast. Ingen andre i huset plukkket opp dette så vi antar at det ikke er veldig smittsomt. Vi anskaffet klor og har kloret samtlige barn og rom, og hevet en ekstra dæsj i bassenget. Det går helt sikkert bra, ikke tenk på det. Forøvrig er det også kloret litt på småsteingulvet nede i gangen. Man kan jo kanskje kommentere at et gulvbelegg laget av bitte, bitte små stein ikke er helt optimalt når en ettåring rømmer fra badet uten bleie, tisser på kjøkkenet og mens mor litt stresset tørker tiss, labber ut i nevnte gang og bæsjer for så å tråkke i det og lage fotspor i hele gangen – men du hadde kanskje ikke tenkt at det skulle bli et problem? Jeg skuret det med børste og vann (ja, for det var selvfølgelig MIN sønn som gjorde det) og kloret det etterpå. Og heiv på sprit. Overflatesprit, ikke den jeg har i kaffen for å overleve. Jeg tror det ble ganske bra, fluene sluttet å sirkle gulvet etter en stund. I tillegg er det litt lavvann i flasken med soppkverk til utemøbler. Heldigvis var det autorisert helsepersonell og molekylærbiologer med på turen som raskt fant ut at guttungen ikke trengte å pumpes (igjen, MITT barn), så det gikk knirkefritt det og. Til gjengjeld da, så er det mye mer klor i skapet etter at vi drar, det må telle for noe.»

Nå tror kanskje alle dere som tenkte i forkant at SÅ mange folk i ett hus IKKE høres ut som en ferie at dere hadde rett i det. Men dere har ikke det altså. Langt i fra, det var så kjekt at vi har booket det om igjen neste år – derfor sensurerte vi gjesteboken litt. Det var enormt laidback, mellom fem og seks møttes vi som har fem/seks-våkne unger på kjøkkenet, førstemann satte på kaffe. Trødde ned et par skiver i voksne og barn. Satte på kaffe til neste skift som stod opp. Etter frokost hadde solen kommet såpass at vi åpnet dørene og lot barna løpe løs i en GIGANTISK hage. Med så mange barn var det alltid noe å leke med, så voksne kunne faktisk strikke. Drikke varm kaffe. Slappe av (helt til minsten drakk soppkverk i alle fall..). Når de ble slitne og begynte å gå hverandre på nervene åpnet vi bassengene – ett til bittesmåene og ett til littstørrene. To bad med en voksen i hver som ekspressdusjet alle ungene og så splæsj. Etterfulgt av foring, og om man virkelig ville ha en rolig avslutning – FILMKVELD! Så lallet ungene seg, vi voksne lot som vi skulle sitte leeenge oppe og prate, spille tvspill og strikke – men ramlet i seng i omtrent samme rekkefølge som vi stod opp. Nesten.

g0292614_1530698617727_high9159930206722857504.jpg

Forøvrig, lærdom til neste gang: Drit i buffeter på Danskebåten med ettåring. I alle fall om han er som vår. Ved middagsbuffeten på vei ned var han stuptrøtt og undertegnede måtte forlate åstedet uten å få spist for å legge barnet som sovnet momentant. (Takk til kapteinen som vekket ham igjen bare for å snakke i evigheter om at vi nærmet oss Stavanger på TRE SPRÅK.  Frokostbuffeten var heller ingen suksess, jeg fikk sniffet litt kaffe og et halvt rundstykke mens vi byttet på å forhindre at minsten raserte bordet. Rett bak oss oppdaget jeg en tidligere kollega med et barn i akkurat samme alder – hun satt HELT stille og pent og spiste. Jeg ser at det er mulig å gjennomføre, men jeg glemte tydeligvis å avbestille turbomodus på min unge. Prøv å stå i buffet-kø med en unge som veksler mellom å ikke ville bli båret og å ville løftes opp for å grafse i all maten. Neste gang: Ingen buffet. Dyr og.. jeg aner ikke hvordan kvaliteten er, jeg fikk aldri prøvd. Og også; neste gang må vi finne ut om man kan skru av lyden på den selskapssyke kapteinen som på død og liv skal snakke og livet, universet og ingenting klokken ni. På tre språk. Jeg forstår at det ikke er alt man kan få la være å høre, jeg vil for eksempel gjerne vite om båten synker og vi må gå til livbåtene – men når han begynner å snakke om at det bare kanskje blir litt bølger som vi ikke kommer til å merke for da ligger vi sikkert laaaaaaangt nedi dynene våre så kan jeg ikke tro at det er nødvendig informasjon.

Uansett. Del en av ferien var fantastisk, tro det eller ei. Neste del av min ENORMT spennende sommerferie kommer.. kanskje i år. Jeg aner ikke. Av og til skriver jeg, av og til gjør jeg ikke.

comment 0

Sommertid. Agurknytt.


Denne koppen. Det er mange som den, men denne er min.

Den er kul. Den gir meg kaffe. Av og til er den sarkastisk, det er når jeg har melk i kaffen. Den er god å holde i.

Den har også reist Bergen-Voss på toppen av et biltak. Få kan si det samme.

comment 0

Hvorfor tar alt så lang tid?


Innimellom slår det meg hvor totalt forandret livet er pre og post barn. Jeg hadde dårlig tid før, trodde jeg. Jeg trodde virkelig det. Men selv om jeg er blitt tusen ganger mer effektiv enn før, får jeg likevel mindre gjort. Og det er en ganske god forklaring på det. Alt jeg gjør må gjøres i fire hundre fler ledd enn det måtte før. La meg komme med noen eksempler.

Vaske klær:
Før: Åpne vaskemaskinen, legge klær inn. Vurdere å sortere, innse at jeg bare eier sorte klær og sette på.
Nå: Lass av klær i alle regnbuens farger. Skal mellomgrå klær med lys eller mørk vask? Ta valg jeg ikke føler meg kvalifisert til. Åpne vaskemaskinen. Ta ut en teskje, fire puslespillbiter og åtte steiner. Håpe at det var alt. Sette på maskinen. Junior skrur av. Sette på maskinen. Junior skrur av. Sette junior utenfor badet, sette på maskinen og sette på betjeningssperring. Junior tømmer vannskålen til hundene imens.

Støvsuge:
Før: Sette støpselet i. Skru på. Støvsuge.
Nå: Sette støpselet i. Skru på. Støvsuge. Skru på. Støvsuge. Skru på. Støvsuge. Junior, det tekniske geniet, har funnet ut hvor av og på-knappen på støvsugeren er. Sette junior i innergangen mens jeg støvsuger yttergangen. Junior tømmer vannskålen til hundene imens.

Henge opp klær:
Før: Henge opp klær. Irritere meg over hvor mye av livet jeg kaster bort ved å henge opp sokker.
Nå: Henge opp klær. Plukke junior ned fra doen før han detter i flisegulvet. Henge opp mer klær. Skule stygt på sokkene. Springe ut og fjerne vannskålen til hundene. Henge opp mer klær. Høre dunkelyder. Plukke Junior ned fra den bratte delen av trappen. Henge opp klær. Junior kjeder seg, drar meg i buksen og klager.

dscpdc_0001_burst20180603143425564_cover2076013242480156050.jpg

Men likevel. Selv om noen dager har en tendens til å suge litt mer energi ut av meg enn andre dager, så ville jeg ikke byttet tilbake igjen. For det første har jeg to av de skjønneste ungene verden noensinne så. De lukter så godt, og de har de største smilene i hele verden. For det andre får jeg ti ganger mer trim under husarbeid nå enn jeg gjorde før. Jeg bare venter på at bisserene skal sprenge jakken min, når som helst nå.

Rett etter denne kaffekoppen. Den er varm. Jeg får varm kaffe midt på dagen, når Junior sover. Det er i grunnen alt jeg krever av en dag.