comment 0

Fire utøvere, seks medaljer.


Fire av medlemmene våre reiste i helgen til London International, og jammen rasket de ikke til seg litt edelt metall mens de var der. Det er jo sånt vikinger gjør når de er på tur, er det ikke?

Aleks: Bronse blåbelte master -82 kg. Martin: sølv hvitbelte adult -64 og bronse hvitbelte adult absolute light. Gudmund: gull blåbelte master -64 kg. Christian: Sølv hvitbelte master -94 kg og sølv hvitbelte master heavy absolute.

Ett gull, tre sølv og to bronse. Jeg blir helt varm i hjertet! Jeg er alltid imponert over folk som er tøffe nok til å konkurrere siden jeg selv syns det for det meste bare er grusomt. (Det kan ha noe å gjøre med at min måte å takle press på er fosterstilling og totten i munnen.) Og så er det altså folk som ikke bare trår inn på matta, de gjør det i tillegg skikkelig bra! Gratulerer! Dere ruler! Og mens jeg er i gang vil jeg benytte anledningen til å linke til yndlingsvideoen min nå om dagen.

Christian tok to sølv i London International nå, og satte for en stund siden sammen denne snutten av kamper han har vunnet. Grunnen til at jeg liker den så godt er at jeg bare elsker holdningen i den. «Jeg har gjort noe bra, jeg er skikkelig stolt av det og jeg har tenkt å vise det fram» liksom. Det er sånn det skal være! Vi bør tenke sånn mye oftere enn vi tillater oss altså.

Selv sitter jeg altså på flyplasshotellet på Gardemoen og er på forbundsting i Norges Kampsportforbund. Her klarte jeg i farten å raske med meg et pittelite styreverv, lenge leve kjønnskvotering! «Nå er det sånn at den ene varaen være ei jente. Dere har tre kandidater å velge mellom til disse to vervene, men ett av navnene dere skriver altså være Hilde.» Jeg gjorde jo et brakvalg, jeg fikk full pott i stemmer! Jeg har det sånn av og til at om jeg smaker lenge på lyden til et helt vanlig ord så ender det opp med å høres veldig rart ut til slutt, og etter å ha hørt navnet mitt sånn seksten ganger på rad mistet det all mening. Hildehildehildehiiiilde.. Hva er en Hilde egentlig? Når man tenker over det er det et ganske merkelig navn.

Men så var det middag og jeg klarte å flytte fokuset mitt over på noe annet.

Melkesjokoladebrulèe! Well hello there.. Den var dødsgod. Da jeg hadde spist opp min fortsatte jeg på sidemannen sin. Han holdt hardt i den, men han slapp den da jeg begynte å gnage på fingrene hans! Neida. Han syntes den var for søt. Sykt. Men bra for meg, jeg fikk en halv dessert ekstra! Og så kom en av servitørene med påfyll på kaffen, så jeg spurte like godt om det fantes påfyll på dessert også. Det var mest fleip fra min side, men da det viste seg at jeg faktisk kunne få det også kunne jeg jo ikke si nei. Stakkaren hadde jo gått helt til kjøkkenet og tilbake igjen liksom, og så skulle jeg si at «neida, jeg bare tullet jeg, ta den tilbake igjen»? Ikke denne jenta. Mett nå. Må sannsynligvis på avvenning igjen i morgen (jeg har nemlig ikke spist snop på to uker og hadde akkurat sluttet å ha abstinenser). Det var verdt det!

Nå er det natten, jeg har en lang frokost jeg skal igjennom i morgen. Jeg har nemlig svart belte i hotellfrokost, og føler at jeg må prestere. Gratulerer nok en gang! Godt vi har representanter som viser skills i noe annet enn matlyst!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s