comment 0

Sjampo


Jeg kjøpte sjampo da, den dagen jeg lette etter eddik. Det var tomt hjemme, så det klarte jeg å huske. Men jobben er jo ikke egentlig gjort bare man har kjøpt den. Man, eller rettere sagt JEG; jeg vet jo ikke egentlig om resten av verden fungerer sånn. Eller ikke fungerer, det er vel definisjonsspørsmål. Men jeg, i min dysfunksjon, bærer alle varene opp på kjøkkenet. Og så setter jeg det som bør ned på badet, på kjøkkenbenken, slik at det kan bli med nestemann ned.

Og jeg går jo rimelig ofte ned altså, men det er ikke så ofte jeg husker at noe burde haiket med meg ned. Det husker jeg først når jeg står i dusjen. Og ser meg rundt. Og det eneste som står i dusjen sammen med meg er hundesjampo. Deep cleansing, med duft av bær og kokos. På utsiden av dusjen står bikkja og prøver iherdig å drikke dusjvannet. Og her inne står jeg, og tenker

faen

Jeg tror det er sånne øyeblikk som definerer deg som person. Gjør du det helt, eller stykkevis og delt? Biter du i det sure eplet, drar til deg håndkle og springer den korte (men kalde og våte og kjipe) turen opp for å hente sjampo? Eller er du en lat slyngel som ikke rører deg mer enn du må?

Jeg leste et sitat engang, som ble tillagt Astrid Lindgren. Jeg har ikke klart å bekrefte om det stemmer, og jeg har ikke egentlig klart å finne det igjen heller. Men kjernen i det var det tankefulle spørsmålet «hva er det som er galt med latskap egentlig? Hva om det var krig, og ingen gadd å dukke upp?».Jeg føler dette spørsmålet har definert livet mitt. Jeg vet hvem jeg er i denne situasjonen min. Nå er håret mitt dypt renset og lukter bær og kokos.

Ikke bekymre dere. Sjampoen er testet på dyret mitt. Og han ble nå ren og pen i alle fall.

comment 0

Eddik


Jeg skulle ønske alle butikker satte eddik på samme plass. På en logisk plass. Og helst ikke på den plassen som er logisk for dem, men den plassen som er logisk for meg. Kanskje ikke engang der det er logisk, men heller der jeg leter akkurat nå. Fordi prosessen med å komme seg ut av døren og på butikken inneholder akkurat så mange trinn fra før, at om jeg i tillegg skal lete etter eddik så blir det rett og slett for mye. På hyllen jeg kikker på står balsamikoeddik, hvitvinseddik og rødvinseddik, og jeg vet ikke hvorfor vi skal være så innmari fin på det. Jeg vil bare ha helt vanlig eddik jeg, men nei da.

Og jeg vet ikke jeg, jeg orker ikke enda en ting som krever tankekapasitet i dag. Jeg mener, det er ikke så mye å hente der fra før liksom. Joggeskoene mine ble våte på tur i dag, og for å hjelpe dem med å tørke raskere, stappet jeg dem fulle av avispapir. Men da jeg skulle ut døren for å gå på butikken etterpå igjen oppdaget jeg at jeg hadde puttet alt avispapiret oppi de tørre joggskoene, og de våte stod nå bare der, fortsatt, i all sin våthet. Hvem gjør sånt egentlig? Tørke sko burde jo på ingen måte være vanskelig, men det er det. Og da kan man faktisk ikke kreve at en sånn person må lete fram sin egen eddik i tillegg.

Det virker kanskje rart å være så opptatt av eddik. Men jeg så en kar på instagram som la sitron og lime i en boks og tømte eddik over og så ventet i en uke – og på magisk vis hadde det blitt en rengjøringsspray som fjernet både smuss og fett og mørke tanker fra livet. Og jeg vil ha en magisk spray som fikser livet og får huset til å lukte godt jeg og. Ikke at eddik lukter godt egentlig, men mannen på instagram sa at DETTE kom til å lukte godt, og hvorfor vil noen på internett lyve for meg?

Men jeg finner den altså ikke, og dermed kan man jo bare konstantere at denne uken allerede er ødelagt og det er ikke mulig å hente seg inn igjen. Slaget et er tapt for det engang begynte, for jeg fikk aldri sjansen til å finne ut hvor vakkert livet ville vært med et hus som dufter eddik og sitron. Bare fordi ingen setter ting i butikken der jeg vil at de skal være. Jeg kunne jo kanskje spurt noen som jobber i butikken om hvor de har lagt tingene sine, men da måtte jeg snakket med dem, og det er ikke derfor jeg går på butikken. Jeg går på butikken for å ikke snakke med noen.

Og egentlig har jeg mest lyst til å sove altså. Men jeg tror det rynkes på nesen av folk som bare legger seg til å sove ved rikmannskeddiken på kiwi. Dessuten er gulvet ikke spesielt behagelig og det er alt for lyst. Og lys har vi da sannelig fått mer enn nok av i vinter. Det kan da ikke være nødvendig å ha på alle lysene i butikken absolutt hele tiden, kan det? Kan vi ikke ha det litt sånn dunkelt og dystert mellom ti og elleve, så kan alle som har lyst til å se detaljene i fjesene til folk de møter få gjøre det i de resterende 23 timene i døgnet?

Forresten så vet jeg hvor eddiken er. Den står ved krydderet. Jeg vet ikke hvorfor den ambisiøse eddiken ikke står sammen med den vanlige. Men kanskje vi bare skal la meg få plassere ting i butikken? Så kan jeg flytte litt på alt når jeg er i dårlig humør, og nyte synet av folk som hvileløst leter etter ting som er umulig å finne?

Eller kanskje ikke. God mandag da!

comment 0

God jul da!


Dette er veldig tidspunktet jeg poster bilde av alle de spennende tingene jeg gjorde i 2022.

Jeg klappet bikkja. That’s it. Vel, jeg drakk kaffe og. Det var et godt år.

comment 0

Champagne problems


Det er par problemstillinger man ikke tenker over at finnes før etter man har holdt på med bier en liten stund. Ganske mange faktisk. Har jeg nok bunnbrett? Kommer kjøttmeisen til å gjøre kål på alle biene mine i vinter? Og sist men ikke minst, burde jeg sagt ifra om at pennen til telefonen min er litt treig og få ut av holderen fordi det er propolis inni der?

Jeg har swap-abonnement nemlig. Og registrerte telefonen for innbytte i dag. Og måtte fylle ut en tilstandsrapport på nåværende telefon. Det eneste den rapporten var interessert i, var om det var riper i telefonen og om den skrudde seg greit på. Joda, forsåvidt. Ingen riper. Men det var altså ikke noe felt for «propolis i telefon», og heller ikke et «annet» felt. Så er spørsmålet, er de klar over at dette er en problemstilling de faktisk må ta stilling til? Sannsynligvis ikke. Er det mitt ansvar? Jeg har ikke peiling. Men jeg føler jo at det burde vært tatt høyde for et eller annet «annet» type scenario her. Propolis lukter jo godt da. Det er koselig, liksom. Gjør kanskje ikke noe at pennen er litt treig om den lukter godt? På minussiden ser det litt ut som skikkelig seigt snott. Det er mindre heldig.

Næh. På et eller annet tidspunkt blir dette noen sitt problem, men mest sannsynlig ikke mitt. Jeg bare leverer den inn og smiler pent jeg, ingen har SPURT om det er propolis i den, så da kan det UMULIG være viktig. Hakket viktigere er det gjerne å fjerne alt det skumle innholdet på telefonen. Alle bildene som ligger i forskjellige krinkelkroker. Alle appene. Alt sammen.

Aaah fakk. Jeg hadde glemt hvor stress det er å bytte telefon.

comment 0

Betal en lærer nær deg.


Skal vi bare gjøre det, folkens? Ta det på DUGNAD? Hmh? Eller snakker vi ikke så mye om dugnad lenger?

Lærerene står ikke først i vaksinekøen. De er noen av dem som har størst vansker med å holde den berømte tometeren og hver gang noen hoster i naborommet må en lærer stappe en vattpinne oppi nesen. Hvem er det som sørger for en trygg hverdag for pandemibarna så hjemmekontoristene kan jobbe uten å miste forstanden? Hvem er det som gir småbarnsforeldrene i helsevesenet mulighet til å gå på jobb hver dag? Kan vi nevne den fordømte frontlinjen uten å nevne lærerene som blir eksponert hver. Eneste. Dag?

Jeg mener, vi i helsevesenet fikk i alle fall applaus. Jeg spiste applaus til middag i går, er mett enda jeg.

Det jeg prøver å si, er : betal lærerene. Fordi de fortjener det. Fordi psyken til barna våre har fått kjørt seg nok allerede og de fortjener bedre.

Og om ikke disse argumentene er nok, SÅ FORDI JEG ORKER IKKE MER. Betal lærerene før det rakner for meg! Dere har begrenset tid, jeg bare sier det.

… Ja, både skole og barnehage er tatt ut i streik forresten, om du lurte… Går fint. ALT BLIR BRA. Om noen poster den dømrade regnbuen i feeden min en gang til så spyr jeg. Takk for meg.