Av og til gjør hjernen min noen merkelige sprell når jeg ikke er der til å holde øye med den. Jeg vet ikke hvorfor den velger å gå bananas når jeg sover, jeg trodde det liksom skulle være hviletid jeg. Min hjerne er visst litt uskikkelig av seg, for istedenfor å hvile seg så sniker den seg ut igjennom vinduet på rommet og rangler hele natta. Noe som gir seg litt merkelige utslag av og til. For et par netter siden stupte jeg helt plutselig ut av sengen i en hastighet verdig supermann, slo på lyste og begynte å dra på meg random klær mens jeg panisk tenkte «NÅ KOMMER PRAKSISSTUDENTENE OG JEG HAR IKKE KLÆR PÅ!». Panikken satt godt i, og jeg våknet ikke ordentlig før jeg stod med buksen på bak-frem og hodet stappet opp i ermet på hettegenseren. Da begynte det så smått å gå opp for meg at jeg ikke handlet helt hundre prosent rasjonelt, og at jeg kanskje bare skulle gå og legge meg igjen. Og være lykkelig over at Skjeggen var vekkreist, man vil jo ikke at han tro han er gift med en galning.
Natt til i dag drømte jeg at jeg var ute på biltur. Det var en koselig biltur, og jeg nøt et glass god rødvin. La meg bare forsikre om at dette ikke er noe jeg gjør i våken tilstand altså, men tydeligvis er det noe jeg har lyst til å gjøre underbevisst. Eller noe. I alle fall har underbevisstheten min skam nok til å vite at det ikke er helt stuereint, for plutselig dukket det opp en politikontroll i drømmen min. Jeg plasserte vinglasset i fanget og konsentrerte meg om å kjøre som en prest så jeg ikke skulle bli stoppet – men så oppdaget jeg til min store fortvilelse at jeg hadde glemt de to vinglassene som stod og balanserte på dashbordet. Selv i drømme gjør jeg de teiteste ting altså, hvem ville plassert to vinglass på et dashbord? Ved første fartsdump har du rødvinsflekker over ALT. Og så må du forklare hvorfor det ble sånn – og det blir et sammensurium av «eeeeeh, nei, altså, um». Uansett er det litt uklart hva som skjedde etterpå. Jeg lurer på om det var zombier innvolvert. Eller Ikea. Jeg er ikke helt sikker.
Noen av drømmene sitter ganske lenge også. Jeg kan fortsatt huske den gangen for noen år siden da jeg drømte at jeg var en delfin som svømte midt i en krillflokk i middagstiden til hvalene. Det kan jeg si med en gang at var uhyre stressende, og jeg våknet mer utslitt enn da jeg la meg kvelden før – med en intens trang til å finte alt som beveget seg rundt meg.
Finnes det en pauseknapp egentlig? For det hadde vært greit å slippe og starte dagen med følelsen av at jeg bare burde gå og be om en betinget dom med promilleprogram med en gang likegodt. Det hadde vært greit om hjernen min bare tok seg en pause helt av seg selv, så jeg slapp å bale med det. Og ikke foreslå meditering, jeg har prøvd – og det endte med at jeg holdt på å kvele meg selv i forsøket på å holde fnisingen min inne.
leikeland 
Når jeg var liten hadde jeg masse mareritt om IKEA, litt traumatisert etter den gangen mamma eller pappa forsvant ut av synet. Tror jeg enda får litt gåsehud når jeg går rundt på vareavdelingen.
Jeg hadde ikke vært på Ikea før da jeg kom til Bergen (jepp, vokste opp i tettsteder på Østlandet, vi hadde sånt), og dro ut til Ikea første lørdagen i Bergen for å handle møbler. Never, NEVER again.