Det er offisielt under to uker igjen til jeg er ferdig med denne min utdanning. Daglig møter jeg folk som hever øyebrynene i overraskelse og sier «det har jo gått veldig fort da!» – jeg vet ikke helt hvor mange ganger jeg har hørt det nå jeg. Vel, i et geologisk perspektiv er ikke tre år veldig mye, og det har kanskje gått fort for resten av dere. Men for meg har det ikke gått fort i det hele tatt! Det er en hel verden av tid siden jeg begynte på dette prosjektet, og vårhalvåret i andre klasse føltes ut som tre år i seg selv. Tross dette har jeg beholdt roen og tatt det hele med stoisk verdighet.

Omtrent sånn som dette, pluss-minus en joggebukse eller to. Noen vil kanskje argumentere med at jeg for det meste har sett ut som en boms i tre år, men da vil jeg svare med at i så fall har de bare ikke sett ordentlig etter. Min indre prinsesse er til stede til enhver tid, selv når jeg ligger på bunnen og spreller som en halvdød fisk i sparringsrundene på trening. Hun er bare litt vanskeligere å få øye på.