Nå har vi vaska gulvet , og vi har børi ved. Og vi har sett opp fuggelbænd og vi har pønta tre..
Og så ser jeg på Skjeggen i panikk. «Det ER ikke jul, Skjeggus, det er søttendemai!» Skjeggen stirrer blankt tilbake og ser seg rundt. «Søttendemai? Kommer ikke den en eller annen gang i mai da?» Vi sjekker hver vår kalender og begge to innser at nå, NÅ er gode rådyr på fjellet. «Fort, Skjeggus, få ut det pokkers treet, så kaster jeg neket i peisen!» Skjeggen ser skrekkslagen på meg. «Katta til naboen sitter i det neket!» Selvfølgelig. «Jeg tar katta ut først. Men jeg trenger hansker, katter har så innmari mange skarpe kanter. Kan vi beholde gulvet? Eller må vi få Unix til å rulle seg på det og så vaske det om igjen?
«You called?»
Skjeggen rister på hodet.»…nei. Bare.. Nei. Ingen kommer til å se at vi vasket til jul istedenfor søttendemai. Men veden, den ryker.» Jeg rynker pannen. «Hvorfor gjør den det? Har vi satt fyr på den? Hvorfor la vi den ikke i ovnen først?» Stillhet. Tanker. «Den ryker UT da. Ditt nek.» Sånn å forstå.
God søttendemai folkens. Om noen vet om noe sted jeg kan få ta i pensko til nestentoåringen sånn, NUH, så gi gjerne en lyd. Vi er i rute som vanlig, men hvilken rute sier vi ikkenoe om.
«Jeg tror vi er ferdig nå, Skjeggus.»
«Så flott! I tide i år og! …men du? Har vi husket å gjemme påskeeggene?»
