Nå om dagen har vi aktivitetskurs på skolen, ikke fordi vi har blitt feite og late, men for å gi oss en innføring i forskjellige emner som kan være til nytte for oss i framtidig arbeid. Type musikkterapi, matlaging eller idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse. Sistnevnte meldte jeg meg sporenstreks på, jeg kan ikke tenkte meg noe bedre enn å slippe og sitte stille. Nuvel. Jeg stilte med positivitet nok for et helt rom, helt til jeg så hun som hadde kurset komme drassende inn med en haug rokkeringer. Da døde jeg litt inni meg, og jeg lurte på hva jeg egentlig hadde begitt meg ut på. Rokkeringer og jeg har bare aldri, aldri vært venner. Men så begynte damen å snakke. Anne Dybevåg heter hun, og ikke bare har hun vært toppidrettsutøver i flere idretter, men hun har også syklet strekket Bergen-Afrika. Og akkurat nå går hun med lue fordi hun ble bitt i hodet av en kamel og måtte sy, og derfor ikke har vasket håret på tre uker. Right, lady, you got my attention!

Etter en innføring generelt i hvor viktig aktivitet og idrett er, ble vi plassert rundtom på poster med forskjellige redskaper og beskjed om at vi skulle finne på aktiviteter som kunne gjøres med dem. Som for eksempel hoppetau, slengtau, kjegler, strikk og klesklyper. Av alle ting liksom. Og så fikk vi leke oss en god stund. Og jeg hadde det i alle fall gøy! På et tidspunkt fant jeg ut at det fint gikk an å danse limbo under slengtauet om man festet det i en stolpe og noen holdt tak i den andre enden. Det var en god idè helt fram til jeg innså at alle hadde stoppet det de holdt på med for å se på, og tauet var smertelig lavt nede. Takk til Linn som diskrèt hevet det et par hakk opp så jeg kunne komme meg under uten total fornedrelse. Og, au, ryggen min. Jeg kan ikke egentlig bøye meg den veien.

Til min store overraskelse viste det seg at rokkering nå om dagen faktisk er noe jeg behersker! Jeg fatter ikke hva som skjedde, men jeg skylder på bjj’en. En av de viktigste delene der er å kunne flytte hoftene sine, og det gjelder jo for rokkeringer også. Det ene er dermed ganske sikkert et resultat av det andre, og jeg kan krysse nok en ting av på listen over ting bjj magisk kurerer. Der står det fra før av bruk av høye heler og badminton. Jeg oppdaget etter ett års trening at jeg plutselig hadde balanse nok til ikke å falle av helene mine, og hva badminton angår: Hei hei, øye/hånd koordinasjon! Det hadde jeg ikke så mye av før.

Superbadmintonspillere. Be afraid!

Men det var en digresjon. Jeg gleder meg til dag to på kurs! Å sitte i en forelesningssal en hel dag suger livskraften ut av meg.