Av og til skulle jeg ønske at jeg var en hund, og dagen min var perfekt bare noen klødde meg på rett plass.

Da spilte det ingen rolle om ting ikke ble lest fort nok eller at Brann tapte med to mål, for noen hadde klødd meg på rett plass. Og verden var god. Riktignok ville jeg vært mindre enn det meste og redd for dueflokker på to duer eller mer, og aldri fått spise sjokolade. Kanskje det er like greit å være meg, og heller finne noen som kan klemme meg istedenfor å klø?

Nærhet liksom, det er jo viktig uansett om man er katt eller hund. Stryk katten forresten, de prøver bare å ta over verden. Uansett, nærhet er jo viktig når man føler at det regner skikkelig mye og det er alt for langt ned.

Hunder har fire bein å gå ned på de, ikke bare to. Men til syvende og sist er det kanskje like greit å bare legge seg, fordi at når jeg er trøtt så blir alt litt verre enn det er.

Sånn egentlig. Det er ikke skorpe på leverposteien og jeg kan få snerk på kakaoen (jeg elsker snerken).

All is well in the kingdom of Havku.

Takk til autokorrekt som gjerne ville skrive kondom i stedet for kingdom. Aldri et kjedelig øyeblikk!