Det har vært skolestart her i Nederland, og vi har møtt de tyske studentene for første gang. Vi har selvfølgelig tatt denne oppgaven alvorlig og ikke skremt vettet av tyskeren vår med å snakke i munnen på hverandre, slå dårlige vitser og le oss i hjel av våre egne morsomheter. Skulle vi ønske. Jeg tror at hun synes vi er morsomme – men det er fullt mulig at hun tenker at om hun bare sitter helt stille og smiler så går vi fortere over. Neida. Vi er så hyggelige at. Og vi har et godt grunnlag for en oppgave, nå må vi bare gjøre grunnlaget til en oppgave. Og vi som hadde det så kjekt med å ha ferie!

Uansett, de amerikanske mentorene våre (det vil si de som må lide seg igjennom vårt forsøk på å skrive en engelsk oppgave og fortelle oss at he, she og it IS ikke ARE) inviterte oss i går kveld til hytten de leier for generell bespisning og sosialisering. Amerikanske pannekaker og is, med en dæsj øl på siden? Jatakk, begge deler. Men ikke gulrøttene. Og ingenting er som et godt måltid for å bryte isen! Det tok ikke lange tiden før norske og tyske studenter engasjerte seg i faglig dype samtaler og begynte å løse verdensproblemer. Vel, nesten alle. For noen var det helt klart langt forbi sengetid.

Fem stykker i et hjørne skulle helt klart ha lagt seg for et par timer siden, da alle lo så de grein av «sa brura» – vitser. Det som er så ille med dem er at uansett hva noen sier så funker det med en » sa brura» etterpå – og etter en stund trenger man ikke engang å si det. Sidemannen min holdt opp en skje og spurte «men, er dette plastikk?» og etter omtrent to sekunder stillhet brølte alle ut i latter igjen. Jeg antar at alle kan gjette hvilken side av dette jeg befant meg på? Yes. Jeg er kanskje eldstemann på tur, men jeg har strenge leggetider av en grunn! Etter klokken åtte om kvelden tar jeg ikke lenger ansvar for hva jeg sier eller gjør og alt sosialt samvær på dette tidspunktet skjer på eget ansvar.

Sa brura.

Lærerne våre er sikkert skikkelig glade for at de lot oss få være med. Men nu er det dags for alvor. Vi leker jo ikke butikk her! Posten skal frem, verden redder seg ikke av seg selv – og sist, men ikke minst, jeg skal ha juleferie om halvannen uke. Bånngass og kjør på!