«Jeg kjeder meg. Skriv noe gøy på bloggen, jeg vil ha noe gøy å lese!»

Ja. Blogge ja. Det hadde jeg glemt av. Og jeg kan jo ikke overse en nød-sms fra en person med et sårt behov for underholdning! Problemet er at jeg plutselig føler meg som Flode.

Si noe gøy.. NUH! Og jeg går rett inn i østersmodus og lurer på hvordan jeg i det hele tatt klarer å kommunisere med noen som helst, siden det tydeligvis ikke finnes noen ord igjen å si på denne kloden. Er det rart Flode ikke sier noe? Presset er jo enormt etter en sånn oppfordring! Og om avsenderen har dårlig samvittighet nå, så er det min intensjon fra starten av, fordi at jeg innerst inne ikke er spesielt hyggelig – men du har i alle fall noe å lese på! Og om du har lyst til å klage på kvaliteten så inspirerer det sikkert til et nytt innlegg, men jeg er bekymret for hvor vi ender opp i så fall.

Det er godt jeg er søt utenpå i alle fall. Det har jeg i alle fall blitt fortalt så sent som i går, da jeg og min nabo (også søt, visstnok) var på rundtur i nabolaget med våre tre hunder. Det er jo sånn i dag at man må høre godt etter for å finne komplimentene gjemt i alle ordene som slenges skjødesløst rundt, så jeg velger å høre at mannen kalte oss søte, selv om det han faktisk sa var: «Næmmen! En-to-tre-fire-FEM søte hunder!». Vi ble telt med som hunder, men han kalte oss søte! Det holder det, i alle fall på en tirsdag. I dag traff jeg forresten samme nabo på min morgenvandring i skogen. Det er alltid litt sjokkerende å møte folk så tidlig, for det skjer jo nesten aldri – og skogen er jo min på denne tiden! Likevel, jeg er villig til å dele den med henne altså, hun var sjarmerende selskap på turen – litt siden hun er sjarmerende fra før, og litt siden hun akkurat var kommet hjem etter jobb og jobber på en bar og dermed var lettere bedugget. Det er det jeg har prøvd å si folkens, festen er i skævven mellom syv og ni om morran! Men ikke kom. Jeg vil ikke ha selskap. Jeg vil ikke egentlig forholde meg til noen så tidlig – med mindre du er en bedugget nabo da. Men ikke en hvilkensomehelst nabo altså. De rette naboene trenger ikke å være bedugget engang!

Nuvel. Etter tre espressoer er jeg klar til å møte hva enn dagen måtte bringe. Jeg håper det på et eller annet tidspunkt innebærer mer kaffe.