Det er en herlig lyd å våkne til, lyden av bleien som fylles. Vel, jeg våknet strengt tatt ikke av det, jeg våknet av at Skjeggen spurte, «Skal jeg skifte på henne denne gangen?» (Browniepoints til Skjeggen!). Hæh? Hva? Skifte på hvem? Åh. Må hun skiftes på? Jatakk. Og så logget jeg av igjen, skuffet over å oppdage at det ikke var lørdag som jeg trodde det var, men fredag. Fredag er en god dag, men jeg liker lørdager bedre. Skjegger som er hjemme er å foretrekke framfor Skjegger som er på jobb. JobbSkjegger er så travle!

«Jeg er i et møte, jeg kan ikke snakke i telefonen akkurat nå.»
«Du høres ut som du spiser noe.»
«Neida.»
«Er det kakelunsj igjen?»
«..Neeeei?»

Det tar visst på å bruke morran på å bajse, for nå var det plutselig tid for morgenluren. For ungen altså, ikke for meg – når jeg har våknet er jeg klar for å erobre verden! Eller i alle fall klar for kaffe med fløte i og frokosttv. Uansett, ungen sover altså. Og jeg innså akkurat til min store skrekk at telefonen min på dette tidspunktet befinner seg under det fredfulle, sovende barnet. NOOB mom!

Kjære alle snille venner. Hva enn dere gjør akkurat nå, ikke ring meg! Og god fredag.