Da burde vi sikkert sende julekortene snart. Skjønt, det er jo aldri kjipt å få post, og det begynner vel ikke å bli pinlig før det nærmer seg sommer. Gjør det vel? Jula varer helt til påske og sånt. Det har vært en god jul. En god romjul. Og jammen ble de ikke et godt nyttår så langt og! Jeg snublet meg innom en trening i dag, med alle ambisjoner om å trene bjj oftere nå som knøtteliten har begynt å spise kveldsgrøt.

Kveldsgrøt altså. Hipp sin barnegrøt er faktisk ganske god! Sunt er det og, masse bra jern og sånn skit. Så det blir en skje til ungen og en skje til mor. Det må vel være lov? Jeg har fått skikkelig god rutine på logistikken rundt måltidet og. En klatt med frossen sviske gjør temperaturen perfekt. Annenhver skje i mor og unge. Rydde vekk alt av grøtskål og smekke FØR man tar barnet ned for å skifte – ellers går døren til badet igjen og det neste man hører er lyden av en skål som treffer gulvet oppe fordi det finnes en hund som er villig til å vaske den.

Jeg husket å rydde skålen i dag. Derfor var det litt overraskende at vi midt i kveldstellet hørte et DUNK oppefra. Noe ganske tungt som traff gulvet, hørtes det ut som. Det viste seg at jeg ikke hadde lukket døren til kjøkkenet, og at hundetingen ikke er fremmed for å tygge i seg en halv melon. Det ble ganske sølete, og hun lå midt oppi herligheten og var skikkelig fornøyd med livet. Nå ligger hun på gulvet. Usikker på om hun sover eller om hun er klistret til det av melonsaft.

«It was an accident!»

Yes. Sånn går no dagan. Jula er over, og hverdagen kommer krypende. Det er sikkert like greit.