Jeg vet ikke om det er stasjonsvogna eller stakittgjerdet eller rekkehuset som har fordreid hjernen min i retning Husmor. Eller kanskje var det bare alle voksenpoengene som plutselig summerte seg og innså at med det antallet jeg nå innehar kan jeg nesten ikke komme ifra at jeg må regnes som voksen. Men i alle fall, jeg våknet i går med en intens lyst til å lage kålrulletter.

Burde jeg si at bildet kommer herfra? Tro?

Jepp. Kålrulletter. Vi skal ha kålrulletter til middag i dag, fordi jeg har en fiks idè som jeg ikke klarte å tvinge ut av hodet mitt. Men, som en trøst, så tenker jeg at det er en grunn til at vi kaller det god, gammeldags middag. Uansett, siden jeg er så urban som jeg er så valgte jeg å lage en vårrull-inspirert variant, med ingefær i kjøttfarsen og stekte nudler til.

Skjeggen dro på trening og jeg lette febrilsk etter forkle og skaut som kunne passe til kålrullett-laging. Jeg hadde ikke noe, men jeg hadde en stor, svart hettegenser. Good enough. Skjeggen klarte såvidt å komme seg ut døren i tide, han var godt inne i et halvtimes foredrag om korrekt knivbruk til å skjære løs kålblader med. Jeg tror ikke nødvendigvis det var veldig lett for ham å la meg leke med knivene helt alene. Nå kan jeg berolige massene med at jeg har klart å løsne kålbladene, og både fingre og inventar i huset er intakt. Jeg fikk også løs relativt hele kålblad, og da tenkte jeg at middagen var i boks altså.

Men så skal man lage kjøttfarse da. I sånn foodprosessor. Er ikke det den lille boksen med knivblader som man putter stavmikseren på? Man skulle kutte løk, hvitløk og chili grovt, hive det oppi og så finkutte det i foodprosessoren. Men det funket altså svært dårlig, grønnsakene ble klint opp langs kanten og ikke hakket i det hele tatt. Jeg tenkte at det ville løse seg om jeg hadde mer oppi, så jeg tok i kjøttdeigen. Det hjalp ikke i det hele tatt. Knivbladet moste det nederste laget, men i mitt hodet burde det trukket med seg det øvre laget slik at alt ble most, litt som i en smoothie. Så syntes ikke å være. Det hjalp ikke å spe med melk og maizena heller.

Jeg har ikke så mye tålmodighet med sånt før jeg blir sur. Og den idiotiske kjøkkenmaskinen kommer aldri til å få hvite hvor nært den var å gå i bosset. Men så kom jeg til å tenke på at mitt forsøk på å lage kjøttfarse egentlig var en farse i seg selv. Og det syntes jeg var så morsomt at jeg ble stående å fnise for meg selv en stund, før jeg skrapte ut kjøtt og grovhakkede grønnsaker og blandet alt for hånd. Egentlig tror jeg at jeg skulle vært stand-up komiker. Skjeggen mener at det ikke vil være spesielt gunstig da den som ler aller mest av vitsene mine er meg selv. I sånne øyeblikk vurderer jeg å tvinge ham til å feire Valentine’s day, men så kommer jeg på at da måtte jeg ha feiret den selv og. Og helt seriøst; det blir for teit. Det har jeg ikke tålmodighet til.

Det blir altså kålrulletter til middag. Mirakuløst nok klarte jeg å lage ruller uten uhell, og siden mine fancy-pants kålrulletter skal bakes i ovn, trengte jeg ikke å surre dem. Jeg tror at mitt forsøk på å surre rulletter med hyssing ville vært et blogginnlegg i seg selv.